Jeg har fått venner. Jeg har lært spansk. Jeg har bodd hos familier uten så mye penger. Jeg har levd med kriminalitet rundt gatehjørnet. Jeg har sett vulkanutbrudd. Jeg har svømt med haier. Jeg har opplevd ekstremt tradisjonelle kjønnsroller. Jeg har blitt kalt en kjedelig person av en åtte år gammel gutt, sånn helt ut av det blå. Jeg har vært på restaurant og fått servert en hamburger som ble varmet opp hel i mikrobølgeovn, med brød og salat og det hele på. Jeg har løpt alene rundt i gatene midt på natta mens jeg ble forfulgt av en full mann som ville ha tak i lydopptakeren min. Jeg har vært redd. Jeg har vært sliten. Jeg har hatt det bra. Jeg har lært meg å kaste søppel på gata. Jeg har snakka spansk på direktesendt lokal-TV. Jeg har kyssa den 16 år gamle verstsøstera mi (og nesten blitt kasta ut av vertsmora). Jeg har dansa salsa... gud hjelpe meg, så mange kvelder med salsa. Jeg har spist jææævlig mye bønner og tortillas. Jeg har nesten blitt kidnappa av egen fri vilje. Jeg har blitt solbrent. Jeg har undervist i kunst og håndverk, matte, engelsk og gym for barn mellom 5 og 12 år. Jeg har feira jul uten mamma og pappa for første gang. Jeg har vært homofil en hel kveld (påstås det i alle fall) og nesten fått meg guttekjæreste. Jeg har sett soloppgang over Mayaruiner. Jeg har tatt chicken-buses på kryss og tvers over hele Guatemala. Jeg har regissert en scene med guatemalanske skuespillere. Jeg har blitt med ordføreren på jobb. Jeg har delt ut mat til folk som bor og jobber på søppeldynga.

Og nå skal jeg hjem.

Jeg skal ikke lyve for dere, det blir litt godt også. Men for et eventyr. Tusen takk for meg Guatemala!